Tuesday, August 11, 2009

Deilige austinroser – en bildekavalkade…

Vi har noen deilige austinroser, som blomstrer og blomstrer, og dufter – og er så aldeles nydelige at de nesten er helt perfekte! – Ja, jeg forventer ikke mer av en rosebusk enn det disse klarer å frambringe – langt ifra!

2009-08-10 Hagen i august (19)

2009-08-10 Hagen i august (28)

2009-08-10 Hagen i august (29)

2009-08-10 Hagen i august (35)

2009-08-10 Hagen i august (38)

2009-08-10 Hagen i august (45)

2009-08-10 Hagen, besøk (1)
Og det blir fortsatt litt graving i bedene, planter som står for tett, planter som må deles, flyttes – eller fjernes. – Det er noen sorter som har blitt drastisk redusert i antall i løpet av den siste måneden: Marikåpe, stjerneskjerm, rødknapp og sibiriris. Det er ganske rart, for jeg har vært oppriktig og inderlig glad i alle fire. Men, de tre førstnevnte har (ihvertfall i hagen vår) en lei tendens til å frø seg litt i meste laget. – Og det som er hyggelig de første par årene man har en ny staude – blir ikke fullt så hyggelig etter tre-fire år, når man begynner å betrakte måten de frør seg på på samme linje som en del ugrass man helst ikke vil ha for mye av i hagen…

Nå henter jeg spaden omtrent med det samme hvis jeg kommer over ei tue til med stjerneskjerm eller marikåpe. Og småplantene går en like usikker framtid i møte… Rødknappen (Knautia macedonica) har jeg fått redusert såpass at de som står igjen skal få stå, – og sibiririsen, som jeg synes er så fantastisk når den blomstrer i juni, – vel, jeg må bare bli enda flinkere til å finne steder det er greit å sette dem: Langs steingjerder, i heikanten og lignende, for jeg elsker blomstene, men plantene blir så altfor fort altfor store!

Vi skriver 11. august i dag, og neste uke begynner skoleåret igjen. Da er liksom “høsten” i gang, sjøl om jeg insisterer på å kalle det “ettersommer” ganske lenge ennå…
Men vi har fortsatt mye tilgode av vekst og blomstring, og det er herlig! Og som jeg tidligere har skrevet: Våren 2010 er allerede i gang, ihvertfall her hos oss, – flere av julerosene står i knopp og blomst! ;-)

Ha en riktig fin dag!
Knut Olav     

Wednesday, July 29, 2009

Liljer–Lilium

2009-07-29 Hagen i juli (49) 
De er masse gule og oransje blomstene i hagen for tida – og mange av dem gjør mye ut av seg! – Disse flotte gule liljene er opptil halvannen meter høye, og er på sitt aller fineste nå. – De er av en type liljer som får små “formeringsløker” i bladfestene. Når det har blitt litt størrelse på dem (som ei ert omtrent) begynner det å komme små røtter, – og så detter de ned i bedet og begynner sin egen tilværelse. – Hvis man da ikke plukker dem forsiktig av og putter dem i en liten “barnehage”.
Neste år danner de et blad. Året etter en liten stengel på 10-15 cm med flere blader på, og tredje året kan de komme med en blomst i toppen, hvis løken har klart å vokse seg stor nok. – Slik fortsetter det gradvis, til de etter fem-seks år er store og herlige liljer! Tar tid ja, – men det er alltid så mye annet i en hage som blomstrer, så jeg synes slett ikke det gjør noe om det står noen småtasser i et hjørne og trenger litt tid på å bli voksne. – De er jo lette å flytte på, og etablerer seg lett på ny vokseplass! – Men de er absolutt finest når de får stå sammen i tuer, så plant gjerne flere løk sammen!

2009-07-29 Hagen i juli (56)
Her står liljene i ei flott tue! :-)

2009-07-29 Hagen i juli (58)
Det er ikke noe å si på blomstervilligheten her! – I bakgrunnen kan du skimte ei anna tue med samme typen liljer, og til høyre i bildet ei fin tue med solbrud. (Helenium)

2009-07-29 Hagen i juli (61)
Solbruden har blomstra et par uker nå, så den begynner å bli ganske falma i forhold til fargen den hadde da blomstene foldet seg ut – da var de nesten knall røde! Jeg mener denne sorten heter ‘Moerheim Beauty’.
I bakgrunnen kan du se ei tue med oransje liljer, også av en type som danner formeringsløker i bladfestene – på dette bildet kan du faktisk se småløkene hvis du kikker godt (eller du kan klikke på bildet og se på det i forstørra utgave, da ser du de svarte småløkene langs stilken på liljene!)

2009-07-29 Hagen i juli (73)
Ja, herved skulle vel all tvil være fjernet, dersom noen var usikker på hvordan disse småløkene så ut! ;-)

2009-07-29 Hagen i juli (75)
De er ganske spektakulære de oransje liljene også! Med store, kraftige pollenknapper! – Jeg har mer enn ei gang kommet inn med oransje pollenflekker på klærne eller huden når jeg har holdt på med noe i bedet like i nærheten av liljene! :-)

2009-07-29 Hagen i juli (77)
Jeg tar med dette bildet også, for jeg synes det var litt morsomt. - “Mer sjeldent enn vakkert” ville kanskje farmor sagt om hun hadde levd fortsatt, – men ingen kan vel nekte for at det av og til er kjekt å få et litt annet perspektiv på sakene! ;-)

2009-07-29 Hagen i juli (80)
Siste bilde av liljene i denne omgang!

Nyt dagen i dag!
Knut Olav        

Tuesday, June 23, 2009

Bonderoser, silkepeoner, pioner, klosterpeoner…

Kjært barn har mange navn sies det, og i går fikk jeg et spørsmål om peoner. Eller om bonderoser. Og silkepeoner, – og hvordan man kan finne ut hva som er hva, eller om det er det samme… – Det var da jeg begynte å skulle forklare at jeg skjønte at her ligger det godt an til forvirring! Men først et bilde så alle skjønner hva vi snakker om:

2009-05-29 (66)

Dette er ei bonderose. En bondepeon, en Paeonia officinalis ‘Rosea Plena’ for å være helt nøyaktig.

Men nå gjør jeg et lite hopp, og oversetter litt om peoner fra en tekst fra New Zealand!

“Staudepeoner er blant de mest takknemlige planter du kan ha i hagen, både i selve bedet – og som avskårne. Størrelsen, ja, selve volumet på blomsten, er som om den tilhører en annen, ikke fullt så travel tidsepoke. I 1952 skrev den kjente gartner og forfatter Vita Sackville-West om sine ‘gross Edwardian swagger ladies’. Peoner fortjener en plass i hagen i dag, akkurat som de gjorde da, og blomstene er like romantiske nå som de alltid har vært!

Navnet stammer fra gresk mytologi. Paean var navnet på gudenes lege, og etter å ha kurert Pluto for et sår ble han omgjort til en blomst for å beskytte ham mot sjalusi fra de andre gudene.
Peoner har opp gjennom historien blitt brukt som medisinplanter.

På attenhundretalet ble trepeoner (Paeonia suffruticosa) og silkepeoner (Paeonia lactiflora) introdusert fra Kina, og Europeiske hager fikk derved et velkomment supplement. I dag kan man kjøpe hybrider som er krysninger mellom trepeoner og silkepeoner.

Peoner kan brukes i alle typer hager, fra de mest uformelle til de mest formelle, og med sine iøynefallende, store blomster, kan de bli et “utropstegn” i hvilken hage som helst! Peonene har nemlig noe å tilby det meste av sesongen. – Først, de fete, røde skuddene som skyver seg opp gjennom jorda tidlig på våren, så de flikete bladene, fulgt av lubne blomsterknopper, som bryter ut i store, herlige blomster, enkle, halvfylte eller fylte, fra halvgjennomskinnelig hvite med gule støvbærere, til rosa silke-, dyp rubin- og klart gule blomster!
Den dype røde fargen på den gode gamle bonderosa (Paeonia officinalis) kan bli litt for mye av det gode for enkelte, men kan være veldig nyttig mot blekere, sene tulipaner, eller som en kontrast til sine blekere “kusiner” silkepeonene med alle sine hybrider, som kommer i alle fargetoner fra den sarteste rosa til den mørkeste røde!”
(Oversatt fra bestgardening.com)

2009-06-18 Hagen (18) En av mine silkepeoner (Paeonia lactiflora). Jeg vet dessverre ikke hva sorten heter.

2009-06-18 Hagen (10) Og slik ser den ut i full blomst! – Og den er diger, skikkelig diger! – Legg merke til at det er flere knopper på samme stilken. Silkepeonene har gjerne flere knopper på samme stilk, mens bonderosene vanligvis bare har en blomst på hver stilk!

Dyrking av peoner:

  • Peoner foretrekker kjølig klima.
  • Peoner foretrekker et rikt, fuktig, men veldrenert og nøytralt jordsmonn.
  • Plant peonen i sol eller halv-skygge. Peoner trenger minst seks timer sol per dag.
  • Grav rikelig med kompost inn i bedet før du planter peonen.
  • Tilfør gjerne benmel første året for å gi planten en god start.
  • Tilfør gjerne litt fersk kompost i jorda rundt plantene hvert år.
  • Men husk at peoner foretrekker å stå uforstyrret, så gi dem gjerne godt “armslag” – så de får plass til å spre seg!

    Formering:

  • Vanligvis ved deling av roten. Grav planten opp sent om høsten, og bruk en ren, skarp kniv. Skjær av rotdeler med 3 til 5 skudd.
  • Små rotdeler vil bruke lenger tid (opptil fem år) på å blomstre jevnlig.
  • Plant 3-5 cm under jordoverflaten og pass på at frosten ikke skyver opp peonrøttene i løpet av den første vinteren!
  • Når du har planterøttene oppe, kan du samtidig sjekke at det ikke er noen soppangrep på rota, hvis det skulle være det, skjærer du vekk de angrepne delene.
  • Det går an å så frø, men det tar lang tid, veldig lang tid! – Meeen, ettersom frø gjerne har nye genetiske kombinasjoner, er det jo alltid en mulighet for at du får fram en ny, enestående hybrid!

    Vi kan altså regne med at det var deling som gjorde bonderosa til akkurat “bonderosa” for noen generasjoner siden. – De rike i bygda, presten og legen, hadde gjerne råd til roser, men bøndene måtte ta til takke med “roser” de kunne dele og formere opp sjøl! – Og man kan vel ikke påstå at bonderosene var noe dårlig alternativ for vanlige roser!
    I våre dager har vi imidlertid god tilgang på begge deler. – Jeg for min del foretrekker å kjøpe nye peoner, som er dyrket i potte og som gjerne har et par blomsterknopper. I og med at plantene liker å få stå i ro, har jeg ikke lyst til å forstyrre de gamle, fine bonderosene som fortsatt blomstrer like rikt, mange år etter at farmor døde, – og for alt jeg vet – kanskje allerede blomstret der da hun kom til gården i si tid! Men det er jo rart med det – det er noe helt eget å ha en del av en plante som en person man var glad i hadde, – og så dyrke den videre – og kanskje med tida gi videre ei lita rot! Jeg vet at mange har fått med seg ei lita peonrot, og ventet i årevis på de første blomstene!

    2009-06-07 (50)

    Dette er en silkepeon. Dessverre har heller ikke dette sortsnavnet festet seg, men jeg lurer på om det kan være ‘Festiva Maxima’, men da skulle den vel hatt litt mer antydning av rosa/lilla i midten om den skulle vært helt perfekt! – Nåvel, – den er perfekt for meg! Allerede etter få år står den med 8-10 blomsterstilker, og i gjennomsnitt fire knopper på hver stilk! Den er helt fantastisk vakker!

    2009-06-18 Hagen (66)

    Men den har innpåslitne naboer, både en bronseblad og en sverdlilje “elger” seg innpå, så jeg får kanskje ta tak i løpet av sommeren og sørge for at den får stå litt mer i fred!

    Du kan få kjøpt bonderoser, silkepeoner, pioner, klosterpeoner (kjært barn har mange navn ja) både på nettet og i hagesentre. Og noen ganger kommer du over billige planter. Min erfaring er at det lønner seg å legge et par hundrelapper i kjøpet, og ikke ta den lille stirvelen til 69 kroner… – Joda, den har absolutt potensiale, men når du har bestemt deg for å skaffe deg en peon, så vil du ha den i blomst så fort som mulig! Så kjøp planter i litt store gode potter, gjerne til et par hundre kroner, og sørg for at de får stå et sted i ro og fred! Da kommer de vet du! ;-)

    Og så til slutt var det de tre artene igjen da:

    • Paeonia officinalis – som er den gode gamle bonderosa (som du kan få i rød, rosa, hvit, fyllt og enkel). Blomstrer ganske tidlig (mai/juni), stort sett med en blomst på hver stilk.
    • Paeonia lactiflora – som ofte kalles silkepeon. Her finner du hybrider og sorter i alle farger fra hvitt til rosa og rødt. Enkle og fylte. De blomstrer litt senere og er gjerne høyere. Mange dufter nydelig! – Og de har gjerne flere blomster på hver stilk.
    • Paeonia suffruticosa – trepeon eller buskpeon. Denne er ikke en staude som de to andre, men en busk som gjerne blir et par meter høy.

    Vel, når dette er sagt, så må jeg bare tilføye med en gang at det er en aboslutt forenkling av virkeligheten. For: Hvis du undersøker saken nærmere, vil du finne ut at det finnes cirka 30 ulike arter staudepeoner, og rundt en tredjedel så mange trepeoner… – Og for å gjøre saken enda mer komplisert, så finnes det hybrider mellom trepeoner og silkepeoner, som er stauder, men som har egenskaper fra begge artene! – Det betyr jo at det blir stadig mer å velge i, og at det stadig utvikles nye, strålende sorter! – Såååå, kanskje må vi bare slå oss til ro med at vi ikke vil finne ut akkurat hvilken sort det er vi har blomstrende i vår egen hage – meeen – trenger vi vite alt da? Er den ikke akkurat like deilig og innbydende der den står uansett? – Min navnløse rosa silkepeon (okei da, jeg har en mistanke om navnet, men er ikke sikker) – den gir meg nesten vann i munnen hver gang jeg ser den – for jeg klarer ikke å styre tankene mine vekk fra at den ser ut som den største, saftigste porsjon med deilig, syrlig, frisk bringebærsorbet! Så hadde jeg vært ei ku, da hadde jeg nok tatt den i et eneste stort jafs! (Men nå vet vel heldigvis ikke kuer hva bringebærsorbet er, så kanskje hadde det gått bra uansett!)

    Knut Olav
    ;-)

    Lese mer?
    Om peoner på Wikipedia (engelsk).
    Om peoner på Bestgardening.com (engelsk).
    Om peoner på Botany.com (engelsk).
    Pionhagen på Barkåker, like utenfor Tønsberg. (Hold godt på lommeboka, dette kan bli dyrt!)

  • Monday, June 22, 2009

    Ildsveve – Hieracium aurantiacum

    2009-06-18 Hagen (40)

    For noen dager siden etterlyste jeg et navn på disse søte små oransje blomstene nede i venstre hjørne…

    2009-06-18 Hagen (78)

    Her er et nærbilde som muligens kunne vært til større hjelp for den/de som måtte kjenne navnet!

    Så fikk jeg ei melding på Facebook, fra ei venninne som hadde spurt en kjenning om hun kjente navnet. Nei, ikke hun heller! Jaja, tenkte jeg, jeg kan jo bare ta meg en tur i Stavanger botaniske hage og se, jeg vet den vokser der.

    Så gikk det bare noen få sekunder og plutselig sto navnet for meg: “Ildsveve”! – Jeg googla navnet, og fant bilder som lignet veldig på min. – Men det kan også være at “rødsveve” er rett navn. Jeg vet ikke helt, –men jeg er i hvertfall i ferd med å nærme meg et svar på mysteriet! ;-)

    Hieracium aurantiacum – på latin om noen har lyst til å undersøke saken nærmere! Nåvel, – den sprer seg som sagt godt, og har du lyst på en liten avlegger og er i nærheten i sommer, så får du slå på tråden og komme innom. – Vi klarer sikkert å diske opp med en kopp kaffe også! ;-)

    Fortsatt god sommer alle! (Og takk for hjelpa Gry!)
    Hilsen Knut Olav

    Sunday, June 7, 2009

    Velkommen på hagebesøk i juni…

    2009-06-07 (104)

    Når du svinger av og parkerer bilen mellom huset og garasjen vår, er det dette synet som møter deg på vei inn i hagen, en liten pergola med tettvekst bambus på venstresida, en blåregn i full blomst på selve pergolaen, og en gangvei inn til terrassen til høyre.

    2009-06-07 (106)

    Bedet, som tidligere var fullt av krokus og keiserliljer står for øyeblikket litt “på vent”. Vi får kanskje fylle på med litt sommerblomster etterhvert!

    2009-06-07 (2)

    På hver sin side av trappa står det nå to fantastiske peoner med stadig mer falmede blomster! Like trofaste hvert år! De pleier å ha en sånn 15-20 blomster hver, og den som står mot øst begynner å blomstre to-tre dager før den andre, som står bittelitt mer i skyggen på formiddagen! Det er ikke så mye som skal til før det blir forskjeller!

    2009-06-07 (4)

    Farmors gamle Paeonia officinalis ‘Rosea plena’. Se de blomstene! Jeg blir aldri lei av å beundre dem! Og så falmer de så utrolig fantastisk, og i løpet av et par uker blir de nesten hvite!

    2009-06-07 (17)

    Fortsatt i rosa, men en litt mer avdempet fargetone. – Lys rosa akeleier er jo bare utrolig romantisk!

    2009-06-07 (20)

    Og her en “liten” skjønnhet som jeg sådde for noen år siden. En kongelys som jeg tror heter ‘Copper Rose’. En staude, og ikke toårig som de “ville” kongelysene som også dukker opp rundtforbi i hagen.

    2009-06-07 (33)

    “Tre søstre”? - Tre gulhvite sverdliljer på rad og rekke!

    2009-06-07 (37)

    Og de rosa orientvalmuene er i full blomst! – Ja, for all del, de oransje også, men nå ser det ut til at dette blogginnlegget hovedsaklig blir i de litt sarte og duse fargetonene…

    2009-06-07 (40)

    Dette er for meg et romantisk sommerbilde, ei kraftig, fin tue med røyrkvein, prestekrager, ildvortemelk – liljer, og mere til…

    2009-06-07 (45)

    En hvit silkepeon blir aldri feil!

    2009-06-07 (46)

    2009-06-07 (50)

    Dette bildet er kanskje det jeg er mest fornøyd med i dagens blogginnlegg! – Jeg jobba litt for å få dette til, for da jeg kom nærmere og så de deilige doggdråpene på kronbladene, skjønte jeg at dette kunne bli et godt bilde dersom jeg klarte å få rett fokus! ;-) Jeg vet ikke hva du synes, men jeg for min del er faktisk godt fornøyd!

    2009-06-07 (66)

    Så over til noe helt annet. Rosa ‘Aïcha’. – Jeg må si jeg gleder meg til å fotografere denne rosen om noen dager. Hele busken er full av sprekkeferdige gule knopper, –som blir aldeles nydelige når de springer ut! Følg med, følg med, bilder følger om noen dager!

    2009-06-07 (68)

    Jeg måtte ha med et bilde til av ‘Aïcha’!

    2009-06-07 (75)

    Nok ei sverdlilje. Eller hageiris om du vil!

    2009-06-07 (90)

    Og med dette bildet tror jeg vi slutter hagevandringen for i dag! Nå er vi nesten tilbake til inngangspartiet igjen, og hadde du sått her og sett, ville du lagt merke til både revebjeller, iris, kjempeskabiosa, kattemynte, blåklokker og mere til i knopp. – Men det er ikke mange dagene til de kommer i blomst, og da blogger jeg dem helt sikkert!

    Nyt hver eneste hagedag!
    Hilsen Knut Olav

    Monday, June 1, 2009

    Forsommer–med sydentemperaturer!

    I pinsehelga kom sommeren. Uten tvil! Med sydentemperaturer, og sol fra morra til kveld, var vi ute i hagen det meste av dagen, med unntak av en god siesta mens sola sto på det sterkeste. I media ble det advart mot forhøya stråling midt på dagen, på grunn av ozonlaget, men kommer man seg bare i gang på morrakvisten, passer det godt å ta en pause i tolv-ett-tida!

    2009-06-01 (1)

    Vi hadde fine pauser på terrassen, og under pergolaen hang store deilige klaser med blåregnblomster!

    2009-06-01 (2)

    2009-06-01 (10)

    Noen av akeleiene er også blålilla, men i en mørkere nyanse enn blåregnen. – Disse klarer seg helt uten hjelp, men må, som jeg tidligere har nevnt, av og til flyttes – eller fjernes, for de frør seg så rikelig, og dukker opp både her og der!

    2009-06-01 (18)

    Nå er staudene så store og kraftige at det er riktig frodig og flott i bedene! Her gyllenlak, oransje staudekongelys (i knopp) og ei god tue med hvitrosa akeleier i bakgrunnen.

    2009-06-01 (25)

    En liten del av hagen.

    2009-06-01 (30)

    Denne lysgule hageirisen var den første av skjeggirisene som blomstret i hagen i år, – med unntak av et par jeg kjøpte tidligere! Den har en utrolig behagelig lys gul farge, og trives tydeligvis godt!

    2009-06-01 (39)

    “Forventning” kunne jeg kanskje kalle dette bildet, ei tue med hvite silkepeoner som jeg kjøpte og planta for bare to år siden! Jeg synes det nærmest er en nåde at en peon kan nå denne størrelsen i løpet av så kort tid!

    2009-06-01 (41)

    Sibiriris og lupiner. – Finnes det noe som er mer livskraftig og som klarer seg så godt på egenhånd?

    2009-06-01 (46)

    Rosa ‘Robusta’ var den første rosa som blomstra i år (med unntak av rynkerosene). Dette er en plante jeg har tatt som stikling for noen år siden. Den har selskap av ei god tue sibiriris.

    2009-06-01 (50)

    Og sibirvalmuene som jeg kjøpte et brett av tidligere i sommer – de sprer mye farge i bedene de!

    2009-06-01 (52)

    Rosa akeleier, blå sibirvalmuer – og en gul daglilje i knopp. – Kan det bli mer sommer-romantisk?

    Nyt sola og sommeren de fine dagene, og finn på andre ting når det blir kjølige eller regnfull dager! – Den som har en hage å stelle gleder seg også over regnet som er så livsnødvendig!

    Nyt sommeren!
    Knut Olav

    Wednesday, May 27, 2009

    Tilbake i hagen – etter to uker!

    Da jeg i dag kom tilbake til hagen etter omtrent to ukers fravær, var det utrolig å se hvor mye plantene hadde vokst! Heldigvis tok jeg feil i noen antakelser, om planter som jeg regnet med kanskje nesten var avblomstret!
    Blåregnen var uansett veldig flott, både med blomster på det aller flotteste, noen over høyden, og andre fortsatt bare i knopp! Deilig å få spredd blomstringa litt utover!

    2009-05-27 Hagen (43)

    2009-05-27 Hagen (27)

    2009-05-27 Hagen (48)

    I det lille staudebedet hadde det “eksplodert” igjen! Jaja, det har nok kommet litt regn i løpet av siste to ukene, og det siste jeg gjorde før jeg reiste var å gjødsle. Godt.

    2009-05-27 Hagen (58)

    Gyllenlakkene er fortsatt like flotte, der de blomstrer i sine gyldne farger fra klart gult til nesten mørkerødt!

    2009-05-27 Hagen (55)

    Og her står en Iris germanica, uvisst av hvilken farge. – Men det blir ikke så lenge til det vises!

    2009-05-27 Hagen (63)

    Akeleier er det masse av i hagen. De krysser seg og frør seg og sprer seg rundt forbi etter eget forgodtbefinnende, – og får stå der de havner – med mindre det blir helt feil! Da ender de enten på komposten – eller de er heldige og får en ny plass å vokse på!

    2009-05-27 Hagen (66)

    Noen planter er gaver jeg har fått fra venner og kjente, – som denne blå her – som jeg alltid glemmer navnet på – jeg husker det sikkert i morra! Og en vortemelk med rødt bladverk. Fin kombinasjon!

    2009-05-27 Hagen (71)

    Ildvortemelken sprer seg ganske kraftig med underjordiske “utløpere”. Best å passe litt på!

    2009-05-27 Hagen (78) Og kombinasjonen av gule sibirvalmuer og vårvortemelk – den funka for meg!

    2009-05-27 Hagen (90)

    Sibiriris er og har alltid vært en av mine favoritter. – Gi denne tua et par dager til!

    2009-05-27 Hagen (95)

    2009-05-27 Hagen (97)

    Her var blomstringa i gang! – Herlige blomster! – Men tuene vokser veldig, så disse må også passes litt godt på – og deles med jevne mellomrom!

    2009-05-27 Hagen (99)

    Rosa, blå, hvite, kremfargede – og alle nyanser! Enkle og fylte!

    2009-05-27 Hagen (120)

    Jaa, det er godt med sommer!

    Ha ei riktig fin hageuke alle sammen!
    Hilsen Knut Olav