Tuesday, June 23, 2009

Bonderoser, silkepeoner, pioner, klosterpeoner…

Kjært barn har mange navn sies det, og i går fikk jeg et spørsmål om peoner. Eller om bonderoser. Og silkepeoner, – og hvordan man kan finne ut hva som er hva, eller om det er det samme… – Det var da jeg begynte å skulle forklare at jeg skjønte at her ligger det godt an til forvirring! Men først et bilde så alle skjønner hva vi snakker om:

2009-05-29 (66)

Dette er ei bonderose. En bondepeon, en Paeonia officinalis ‘Rosea Plena’ for å være helt nøyaktig.

Men nå gjør jeg et lite hopp, og oversetter litt om peoner fra en tekst fra New Zealand!

“Staudepeoner er blant de mest takknemlige planter du kan ha i hagen, både i selve bedet – og som avskårne. Størrelsen, ja, selve volumet på blomsten, er som om den tilhører en annen, ikke fullt så travel tidsepoke. I 1952 skrev den kjente gartner og forfatter Vita Sackville-West om sine ‘gross Edwardian swagger ladies’. Peoner fortjener en plass i hagen i dag, akkurat som de gjorde da, og blomstene er like romantiske nå som de alltid har vært!

Navnet stammer fra gresk mytologi. Paean var navnet på gudenes lege, og etter å ha kurert Pluto for et sår ble han omgjort til en blomst for å beskytte ham mot sjalusi fra de andre gudene.
Peoner har opp gjennom historien blitt brukt som medisinplanter.

På attenhundretalet ble trepeoner (Paeonia suffruticosa) og silkepeoner (Paeonia lactiflora) introdusert fra Kina, og Europeiske hager fikk derved et velkomment supplement. I dag kan man kjøpe hybrider som er krysninger mellom trepeoner og silkepeoner.

Peoner kan brukes i alle typer hager, fra de mest uformelle til de mest formelle, og med sine iøynefallende, store blomster, kan de bli et “utropstegn” i hvilken hage som helst! Peonene har nemlig noe å tilby det meste av sesongen. – Først, de fete, røde skuddene som skyver seg opp gjennom jorda tidlig på våren, så de flikete bladene, fulgt av lubne blomsterknopper, som bryter ut i store, herlige blomster, enkle, halvfylte eller fylte, fra halvgjennomskinnelig hvite med gule støvbærere, til rosa silke-, dyp rubin- og klart gule blomster!
Den dype røde fargen på den gode gamle bonderosa (Paeonia officinalis) kan bli litt for mye av det gode for enkelte, men kan være veldig nyttig mot blekere, sene tulipaner, eller som en kontrast til sine blekere “kusiner” silkepeonene med alle sine hybrider, som kommer i alle fargetoner fra den sarteste rosa til den mørkeste røde!”
(Oversatt fra bestgardening.com)

2009-06-18 Hagen (18) En av mine silkepeoner (Paeonia lactiflora). Jeg vet dessverre ikke hva sorten heter.

2009-06-18 Hagen (10) Og slik ser den ut i full blomst! – Og den er diger, skikkelig diger! – Legg merke til at det er flere knopper på samme stilken. Silkepeonene har gjerne flere knopper på samme stilk, mens bonderosene vanligvis bare har en blomst på hver stilk!

Dyrking av peoner:

  • Peoner foretrekker kjølig klima.
  • Peoner foretrekker et rikt, fuktig, men veldrenert og nøytralt jordsmonn.
  • Plant peonen i sol eller halv-skygge. Peoner trenger minst seks timer sol per dag.
  • Grav rikelig med kompost inn i bedet før du planter peonen.
  • Tilfør gjerne benmel første året for å gi planten en god start.
  • Tilfør gjerne litt fersk kompost i jorda rundt plantene hvert år.
  • Men husk at peoner foretrekker å stå uforstyrret, så gi dem gjerne godt “armslag” – så de får plass til å spre seg!

    Formering:

  • Vanligvis ved deling av roten. Grav planten opp sent om høsten, og bruk en ren, skarp kniv. Skjær av rotdeler med 3 til 5 skudd.
  • Små rotdeler vil bruke lenger tid (opptil fem år) på å blomstre jevnlig.
  • Plant 3-5 cm under jordoverflaten og pass på at frosten ikke skyver opp peonrøttene i løpet av den første vinteren!
  • Når du har planterøttene oppe, kan du samtidig sjekke at det ikke er noen soppangrep på rota, hvis det skulle være det, skjærer du vekk de angrepne delene.
  • Det går an å så frø, men det tar lang tid, veldig lang tid! – Meeen, ettersom frø gjerne har nye genetiske kombinasjoner, er det jo alltid en mulighet for at du får fram en ny, enestående hybrid!

    Vi kan altså regne med at det var deling som gjorde bonderosa til akkurat “bonderosa” for noen generasjoner siden. – De rike i bygda, presten og legen, hadde gjerne råd til roser, men bøndene måtte ta til takke med “roser” de kunne dele og formere opp sjøl! – Og man kan vel ikke påstå at bonderosene var noe dårlig alternativ for vanlige roser!
    I våre dager har vi imidlertid god tilgang på begge deler. – Jeg for min del foretrekker å kjøpe nye peoner, som er dyrket i potte og som gjerne har et par blomsterknopper. I og med at plantene liker å få stå i ro, har jeg ikke lyst til å forstyrre de gamle, fine bonderosene som fortsatt blomstrer like rikt, mange år etter at farmor døde, – og for alt jeg vet – kanskje allerede blomstret der da hun kom til gården i si tid! Men det er jo rart med det – det er noe helt eget å ha en del av en plante som en person man var glad i hadde, – og så dyrke den videre – og kanskje med tida gi videre ei lita rot! Jeg vet at mange har fått med seg ei lita peonrot, og ventet i årevis på de første blomstene!

    2009-06-07 (50)

    Dette er en silkepeon. Dessverre har heller ikke dette sortsnavnet festet seg, men jeg lurer på om det kan være ‘Festiva Maxima’, men da skulle den vel hatt litt mer antydning av rosa/lilla i midten om den skulle vært helt perfekt! – Nåvel, – den er perfekt for meg! Allerede etter få år står den med 8-10 blomsterstilker, og i gjennomsnitt fire knopper på hver stilk! Den er helt fantastisk vakker!

    2009-06-18 Hagen (66)

    Men den har innpåslitne naboer, både en bronseblad og en sverdlilje “elger” seg innpå, så jeg får kanskje ta tak i løpet av sommeren og sørge for at den får stå litt mer i fred!

    Du kan få kjøpt bonderoser, silkepeoner, pioner, klosterpeoner (kjært barn har mange navn ja) både på nettet og i hagesentre. Og noen ganger kommer du over billige planter. Min erfaring er at det lønner seg å legge et par hundrelapper i kjøpet, og ikke ta den lille stirvelen til 69 kroner… – Joda, den har absolutt potensiale, men når du har bestemt deg for å skaffe deg en peon, så vil du ha den i blomst så fort som mulig! Så kjøp planter i litt store gode potter, gjerne til et par hundre kroner, og sørg for at de får stå et sted i ro og fred! Da kommer de vet du! ;-)

    Og så til slutt var det de tre artene igjen da:

    • Paeonia officinalis – som er den gode gamle bonderosa (som du kan få i rød, rosa, hvit, fyllt og enkel). Blomstrer ganske tidlig (mai/juni), stort sett med en blomst på hver stilk.
    • Paeonia lactiflora – som ofte kalles silkepeon. Her finner du hybrider og sorter i alle farger fra hvitt til rosa og rødt. Enkle og fylte. De blomstrer litt senere og er gjerne høyere. Mange dufter nydelig! – Og de har gjerne flere blomster på hver stilk.
    • Paeonia suffruticosa – trepeon eller buskpeon. Denne er ikke en staude som de to andre, men en busk som gjerne blir et par meter høy.

    Vel, når dette er sagt, så må jeg bare tilføye med en gang at det er en aboslutt forenkling av virkeligheten. For: Hvis du undersøker saken nærmere, vil du finne ut at det finnes cirka 30 ulike arter staudepeoner, og rundt en tredjedel så mange trepeoner… – Og for å gjøre saken enda mer komplisert, så finnes det hybrider mellom trepeoner og silkepeoner, som er stauder, men som har egenskaper fra begge artene! – Det betyr jo at det blir stadig mer å velge i, og at det stadig utvikles nye, strålende sorter! – Såååå, kanskje må vi bare slå oss til ro med at vi ikke vil finne ut akkurat hvilken sort det er vi har blomstrende i vår egen hage – meeen – trenger vi vite alt da? Er den ikke akkurat like deilig og innbydende der den står uansett? – Min navnløse rosa silkepeon (okei da, jeg har en mistanke om navnet, men er ikke sikker) – den gir meg nesten vann i munnen hver gang jeg ser den – for jeg klarer ikke å styre tankene mine vekk fra at den ser ut som den største, saftigste porsjon med deilig, syrlig, frisk bringebærsorbet! Så hadde jeg vært ei ku, da hadde jeg nok tatt den i et eneste stort jafs! (Men nå vet vel heldigvis ikke kuer hva bringebærsorbet er, så kanskje hadde det gått bra uansett!)

    Knut Olav
    ;-)

    Lese mer?
    Om peoner på Wikipedia (engelsk).
    Om peoner på Bestgardening.com (engelsk).
    Om peoner på Botany.com (engelsk).
    Pionhagen på Barkåker, like utenfor Tønsberg. (Hold godt på lommeboka, dette kan bli dyrt!)

  • No comments:

    Post a Comment