Monday, May 31, 2010

Daglilje - Hemerocallis

Da jeg var liten visste jeg om et sted i nærheten der det for lenge siden hadde stått et gammelt hus, og der vokste det fortsatt noen spesielle blomster! De sto i en grassbakke, og det var ikke ville blomster – dét skjønte jeg! De var deilige gule i fargen, og bladene minnet om ei litt kraftig grasstue. Det var dagliljer…

2009-04-09 (63)

Det var en av de første plantene jeg fikk tak på til min egen hage, og slik ser de ut i begynnelsen av april: Det er de lyse grønne bladene i forgrunnen av bildet.

Jeg kan ikke huske at jeg som barn hadde minner om dagliljene slik de ser ut tidlig på våren, det er slik jeg husker dem:

2009-06-07 (9)

Et “hav” av gule blomster, der hver blomst bare blomstret én dag. – Men det gjorde ikke så mye, for det kom hele tiden nye blomster på plantene. (Dette bildet er tatt i begynnelsen av juni).

Jeg bestemte meg for å ta frø av plantene, så jeg fulgte godt med, og da frøstandene åpnet seg og de skinnende svarte frøene viste seg, plukket jeg forsiktig med meg en liten neve med frø – og oppbevarte dem forsiktig på rommet mitt, godt og varmt, hele vinteren.

Desto større var skuffelsen da jeg neste vår sådde dem – og ikke et eneste frø spirte!
Dessverre var det ingen som kunne fortelle meg at dagliljens frø trenger vinterkulde for å spire godt! Hadde jeg etterlignet naturen, og bare lagt frøene på jorda, og latt dem ligge der vinteren gjennom, så hadde jeg nok hatt en mengde planter – men jeg trodde altså at de skulle ligge tørt og frostfritt… Nå vet jeg bedre!

2009-07-19 (61)

Senere oppdaget jeg at det også fantes en mursteinsrød daglilje, som gjerne begynte å blomstre et par uker etter den gule. – Like vakker, selv om fargen ikke er like strålende! – Ja, som voksen så synes jeg kanskje denne mursteinsrøde er vel så vakker som sin litt mer iøynefallende søster…

Men det stopper ikke der! Flittige foredlere har dyrket fram tusenvis ulike sorter av dagliljer, i farger fra hvitt til gult, oransje og rødt. Rosa, lilla og nesten brunsorte finnes også! Og blomsterformen varierer også, mange er enkle, men noen er fylte. – Og i og med at de har ulik blomstringstid, vil jeg tro at om du liker dagliljer, og gjør deg flid med å finne sorter som blomstrer til ulik tid, så kan du mest sannsynlig ha kontinuerlig dagliljeblomstring fra slutten av mai til langt ut på høsten!

2009-07-29 Hagen i juli (141)

Slik kan en oransje fylt daglilje se ut! Jeg mener denne heter ‘Apricot beauty’, men 100 % sikker er jeg dessverre ikke…

Navnet Hemerocallis er gresk og hvis vi deler det opp og oversetter det blir det: “Hemera” = dag + “kalos” = vakker.

Det er en veldig lettvinn staude som danner store tuer etter noen år hvis man ikke deler dem! Den har kraftige tykke røtter, og tåler godt å stå et sted det er relativt tørt! – En fin plante både for nybegynneren og for samleren – og med at det som sagt finnes en bortimot uendelig variasjon i blomstringstid, farge og form! Blå dagliljer finnes såvidt jeg vet ikke, men det er vel nesten den eneste fargen man ikke får!

Mitt siste innkjøp var en hvit, som ikke blomstret i fjor – men jeg håper den kommer i sommer!

Knut Olav

Thursday, May 27, 2010

Sommerhyasint – Galtonia viridiflora

Sommerhyasinten er et eksotisk innslag i hagen, - men på ingen måte prangende. I slutten av juli står den med sine 60-80 centimeter høye stengler med en mengde hvitgrønne blomster og lyser i varme sommerkvelder. Stille og forsiktig i sine duse nyanser i grønt og hvitt. Og den ser både sart og sydlandsk ut, så man kan nesten synes for godt til å være sant at den trives i en norsk hage, særlig når vi får vite at den har sitt opphav i Sør-Afrika!

2009-07-28 Hagen på Møll (88)

Men i våre norske hager, med sine lange lyse kvelder, er virkelig sommerhyasinten en berikelse for hagen. Plantet i nærheten av en busk med vierhortensia, hvite roser – eller andre busker med hvite blomster, danner den et «partnerskap» med de andre plantene som framhever det beste med begge parter.

Sommerhyasinten har blekt grønne blader, som gjerne ikke begynner å komme opp av jorda før godt uti juni. - Knoppene kommer i begynnelsen av juli, og blomstringen er på sitt flotteste i slutten av samme måned. Et tyve-tredvetalls grønnhvite knopper henger langs stilken, og gjør at sommerhysinten minner om en gammel, litt løst sammensatt hyasint (svibel).

2009-07-04 Ettermiddag (18)

Men, - det er slett ingen sart liten skapning vi snakker om. Vinterkulde ned til 15-20 minusgrader går faktisk bra! (Og har noen erfaringer med enda overvintring ute i enda kaldere vintre, så gi oss gjerne beskjed!) Planten vil gjerne stå godt drenert – og solrikt.

2009-07-29 Hagen i juli (131)

Det går an å få kjøpt knoller på nettet, eller man kan kanskje klare å få tak på frø. - Vi sådde sommerhyasint for en del år siden, og ettersom vi trodde det var snakk om en litt sart plante, fikk de overvintre inne første vinteren. Men neste år oppdaget vi at der vi hadde tømt noen potter med jord som det hadde vært frø av sommerhyasintene i, der vokste det opp små frøplanter som bare det! Og dermed skjønte vi at vi ikke trengte bekymre oss så mye for hardførheten!

2009-07-29 Hagen i juli (142)

Har du lyst, har du lov, er det noe som heter. - Og sommerhyasint vil vi absolutt anbefale at du holder øynene åpne for – og prøver i din egen hage dersom du er så heldig at du får tak på enten frø eller knoller! Du kommer ikke til å angre, det er en herlig plante!

2009-07-29 Hagen i juli (196)

Knut Olav

Stikle - Eryngium

I andre halvdel av juli – og utover i august, står stiklene våre dramatiske og flotte i hagen. Vi har et par ulike sorter, og de frør seg så de dukker opp både her og der.

Første året blir det bare en liten bladrosett, men året deretter kommer det lange, blågråaktige stengler med spesielle blå blomster. Den ene sorten vi har ser ganske skummel ut – og er faktisk ganske spiss i kantene, men den andre er bare søt og koselig. (Skjønt, den stikker vel litt den også hvis man blir for nærgående). Det er bare den sistnevnte jeg har bilder av.

2009-07-28 Hagen på Møll (66)

Her står den i bedet sammen med gule liljer og gul solhatt (og masse annet). Bildet er fra slutten av juli 2009.

2009-07-28 Hagen på Møll (70)

Samme planten, fra motsatt side. Her kan du bedre se hvordan den ser ut, med lange blåaktige stilker og noen små blader oppover langs stilken.

Noen stikler er stauder, mens andre er toårige. – Hvis man liker dem og har lyst til å ha dem i hagen, så kan det jo være greit å satse på sorter som er stauder. – Jeg har sådd våre, og det var ingen vanskelig sak… – Og som sagt frøsår de seg, i sånn passe moderate mengder, så det blir ikke noe problem!

2009-07-29 Hagen i juli (100)

Dette bildet er jeg ganske fornøyd med! Jeg synes stiklene rett og slett ser ganske “søte” ut!

Men hvor planter man stikle da? Jo, i full sol, og gjerne der det er tørt! Stikle er en perfekt plante å ha på disse “vanskelige” tørre stedene i hagen der få andre trives! – Og det er jo alltid mye kjekkere å ha en plante som trives på et slikt sted, enn en som man må gå og stelle og se etter hele tiden! I et bed inntil husveggen blir det jo ofte for tørt for mange planter, – og da kan stikler være et godt alternativ!

De er fine sammen med gul solhatt, som også liker seg ganske godt der det er tørt, og med fløyelstjæreblomst.Og til slutt får jeg kanskje nevne at både bier og humler liker dem godt! – De vil vi jo gjerne også ha rikelig av i hagen!

Knut Olav

Wednesday, May 19, 2010

Purpursolhatt – Echinacea purpurea

2009-07-19 (25)

Purpursolhatt er en sterk og vakker staude som blomstrer på ettersommeren. Absolutt en plante verdt å ha i hagen – og i tillegg brukes den i medisin mot forkjølelse… – Jeg tror imidlertid jeg vil anbefale å kjøpe det ferdige produktet framfor å eksperimentere sjøl – med mindre noen har gode erfaringer de vil dele med oss i en kommentar!

Blomsten på bildet over har akkurat begynt å strekke ut kronbladene, og ser fremdeles ganske annerledes ut enn den vil gjøre et par uker senere. Også “knotten” i midten endrer form og blir en anelse mer eggformet etterhvert – den er faktisk ganske pen lenge etter at kronbladene begynner å visne…

2009-07-29 Hagen i juli (87)

Det er ganske mange år siden jeg sådde purpursolhatt første gang – og jeg fikk mange fine planter. – Joda, det tar alltid litt tid når man skal så disse staudene, men til gjengjeld får man en haug med planter for en billing penge, – men kanskje enda viktigere: Gleden over selv å kunne dyrke fram nydelige blomster fra frø! – Og får man for mange for sin egen hage finnes det alltid en nabo, et familiemedlem eller en venn som mer enn gjerne takker ja til å ta imot en fin plante!

2009-07-29 Hagen i juli (94)

Her har jeg tatt bildet fra et annet perspektiv, nemlig rett ovenfra. Midten av blomsten er jo faktisk bortimot brunoransje, – en ganske spenstig fargekombinasjon synes jeg, med kronbladene, som om man skal være ærlig vel er mer rosa enn purpur…

Purpursolhatten har i mange år kommet i rosa (purpur) og i tillegg hvitt. Mén, – det skjer jo stadig ting i planteverdenen, og de siste åra har det kommet på markedet sorter som er både oransje, gule – og nesten grønne! Så her er det bare å følge med på blogger, i hageblader – og i hagesentrene i løpet av sommeren. – Jeg fikk tak på et par planter med henholdsvis gule og oransje blomster i fjor sommer, og jeg håper de dukker opp igjen i hagen i år – jeg husker ikke helt hvor jeg satt dem…

Jeg har også sådd frø fra Thompson & Morgan, både av gule og av en fargeblanding, så det blir spennende å se – neste år – hvilke blomsterfarger vi ender opp med!

Purpursolhatten blir fra 60 til 120 centimeter høy, trives i tørr jord i full sol, og blomstrer fra juli til september. Det er som sagt en lettvinn og grei plante å ha i hagen, kanskje med et unntak: Den er litt sein til å komme i gang, og hvis man har mye arbeid på gang i et bed og ikke har merket av hvor den står, – kan man lett komme til å sette spaden midt i den – eller hakke den opp for å få plass til noe annet… – Vel vel… Planten formeres ganske lett og greit med egne frø dersom man vil ha flere planter, eller ved deling. Man kan også ta rotstiklinger. – Jeg har imidlertid ikke vært helt fornøyd med resultatet når jeg har delt større planter, jeg synes ikke de har hentet seg inn igjen så godt som jeg hadde håpt på – så jeg kommer til å sette min lit til frøformering. – Men, smaken er jo som kjent delt, så det er sikkert noen som har andre erfaringer enn det jeg har!

Knut Olav

Sunday, May 16, 2010

Liljebiller – det vil vi helst IKKE ha i hagen!

Den er pen – liljebillen – med sitt skinnende oransje skall og svarte bein og antenner, men det er dessverre ikke nok!

2010-05-16 (46)

Om våren kryper voksne, overvintrende knall røde liljebiller fram fra jorda, og etter å ha paret seg legger hunnen eggene sine, som er avlange og blanke på undersiden av liljebladene.

De oransje larvene kommer ut av eggene etter 7-10 dager og begynner å spise. Hvis de får sjansen vil de etterhvert spise opp alle bladene på planten de lever på. De dekker seg i sne egne, mørke ekskrementer, som skjuler dem, og bladene blir fulle av mørkt, ekkelt kliss på undersiden.

Larvene bruker to til tre uker på å spise opp alle bladene på planten, deretter blomsterknoppene – og så lar de seg falle til jorda for å forpuppe seg. – Så tar det ytterligere to til tre uker før larvene “klekkes” – og en ny generasjon med skinnende oransjerøde liljebiller er klar til å fortsette syklusen. – Paring og egglegging foregår hele sommeren, og om høsten finner billene et sted å overvintre på bakken, – det trenger ikke være i nærheten av liljene.

I vinter har det vært mellom 15 og 20 kuldegrader i hagen vår, men det ser ikke ut til at liljene har hatt noen problemer med det! Jeg har ikke sett mange, men noen har jeg funnet!

2010-05-16 (48)

Liljebillen har opprinnelig tilhold i Asia og på det Europeiske fastlandet, men for noen år siden oppdaget vi dem også her i Norge. Enkelte mener at økende gjennomsnittstemperatur har bidratt til at billen har utvidet leveområdet sitt.

Det første året vi så dem i hagen vår, skjønte vi ikke helt hva som skjedde, og nesten samtlige liljer ble strippet for blader – og dermed ble det lite opplagsnæring til løken – og neste års blomstring uteble nærmest! Så, det var bare å begynne å plukke biller! – Våren etter hadde jeg et par runder i hagen hver dag, og plukket billene i en kopp – som jeg tok med inn og helte kokende vann over… Nå knuser jeg billene mellom fingrene eller med en stein. – Jeg trenger heller ikke sjekke to ganger om dagen, for det virker som om det har “normalisert seg” når det gjelder antall biller.

Ofte finner man dem to og to, i ferd med paringen, – og da er det jo veldig greit å få “knerta” dem, vel vitende om at man forhindrer egglegging og et kull med nye biller i samme slengen!

Får jeg øye på eggene gjør jeg kort prosess med dem også!

De er jo pene å se på, liljebillene, – det skal de ha – det er dessverre ikke god nok grunn til å la dem strippe liljene våre for blader og blomster! Beklager!

Knut Olav

 

Vil du lese mer om liljebiller, og se bilder av egg, larver og voksne planter, klikk på denne lenken.

Thursday, May 13, 2010

Akeleie – Aquilegia vulgaris

Akeleiene lever sitt eget liv i hagen vår. De enser knapt oss som steller og luker og flytter og ordner. Akeleiene fikser det meste sjøl! – Og det er herlig med slike planter! – Men sjøl om de er selvstendige, så tar de ikke helt av, som enkelte andre stauder som begynner å frø seg som om de hadde en hemmelig plan om å overta hele hagen på bekostning av alle andre vekster. – Neida, akeleiene frør seg sånn just akkurat passelig rundt forbi i hagen, og når noen fine små frøplanter står helt på feil plass, så finner de seg i å bli flyttet på også!

2009-06-01 (11)

Blålilla skal visstnok være den opprinnelige fargen, men rosa og hvitt regnes også som vanlige fargevariasjoner av planten. – Og hos oss har den to ulike blomsterformer, enkel, som på bildet her – og “dobbel” eller fyllt.

2009-06-07 (17)

Denne lys rosa akeleien viser tydelig den enkle blomsterformen, – og i middelalderen så man det man kaller honningsporer som fem vanndrikkende duer – og dermed ble blomsten sett som et symbol på den hellige ånd! (Ikke rart den fulgte med munkene og blomstret fra klosterhagene – og ut i eng og mark og etterhvert i hager både her og der!)

2009-05-29 (20)

Og her har vi den hvite – du trenger faktisk ikke så mye fantasi for å se for deg duene!

2009-06-01 (42)

Den fylte utgaven av blomsten ser rett og slett bare litt mer lubben ut!

2009-06-01 (53)

Akeleien er som sagt en takknemlig plante. – Hos oss blomstrer den fra slutten av mai og utover i juni. – I hvitt, lysrosa, rosa, blålilla og blått, med enkle eller fyllte blomster.

I fjor gikk jeg imidlertid til innkjøp av en guloransje sort: Aquilegia canadensis ‘Little lantern’.

2009-05-07 Mai (30)

Her blomstrer den sammen med vårvortemelk i bakgrunnen. – Nå begynte denne å blomstre tidligere enn de andre akeleiene, så jeg vet jo ikke om det er noen sjanse for at den har krysset seg med noen av hagens “fastboende” akeleier, men jeg skal følge godt med på om det kommer noen “nye” fargekombinasjoner de neste par åra.

Synes du vanlige akeleier er kjedelige, så finnes det mer foredlede sorter også, men jeg liker de helt vanlige akeleiene, for jeg vet aldri hva som kommer opp av farge eller form før blomsten er der! – Og som sagt: De gjør jobben sjøl, stort sett! – Og hvis du ikke har akeleier, så må du gjerne komme innom i hagen min og plukke med deg litt frø utpå ettersommeren (og det kan du sikkert gjøre hos en av naboene dine også) – så strør du bare frøene litt utover i bedene dine og luker litt forsiktig så du ikke napper dem vekk igjen! Det er ikke vanskeligere enn det!

Knut Olav

Wednesday, May 12, 2010

Georginer - Dahlia

De ser slett ikke så imponerende ut tidlig på vårparten – eller som her – på høsten etter at de er skåret ned og tatt opp av jorda, – georginerøttene… – Men du og da for en vekst og blomstring de får til i løpet av sommermånedene våre!

2009-10-31 Oktober (42)

Frost tåler de ikke, så de må overvintres frostfritt. Helst kjølig og ikke for tørt. – Så ligger de der, hele vinteren og venter, disse fargesprakende, til tider nesten for fargerike blomstene!

Georginene er opprinnelig mexicanere, eller i det minste fra Sentral-Amerika. Men det latinske navnet sitt har de etter en svenske, Anders Dahl, som på 1700-tallet drev og botaniserte! Vel, nok om det…

Mot slutten av 1700-tallet ble de første frøene sendt fra Mexico til Europa, og i oktober 1789 blomstret de første georginene i den botaniske hagen i Madrid. – I løpet av kort tid ble georginer dyrket både i Spania, Nederland og England, og siden 1813 har kommersiell dyrking av georginer ført til at tusenvis av ulike sorter har blitt presentert! – Få planter kan framvise så stor variasjon i blomsterformer som georginene!

2009-08-30 Hagen i august (23)

‘Smokey’.

Noen synes det blir for mye styr med georginene, eller at de er litt “tantete” eller “bestemoraktige”. Vel, det kommer jo an på øyet som ser. De krever litt stell. Men har man først georginer, er det lett å ønske seg flere – og det blir det lett også, for knollene vokser, og på mange sorter kan du dele knollene i to, tre eller flere deler hvert eneste år – og dermed i løpet av ganske kort tid få en anselig mengde planter!
Jeg pleier bruke hendene og “lirke og lure” litt slik at jeg får delt knollene uten at jeg river dem i stykker. – Jeg synes det er greiest å gjøre om våren, for jeg vil ikke at knollene skal få skader på høsten før overvintringen, – jeg synes det er greiere å gjøre det på våren, når planten skal i gang igjen! – Pass bare på at du ikke deler knollen opp i “enkeltrøtter” – da får du bare en stilk på hver rot, og alle plantene må stakes opp! (Du kan sjølsagt gjøre det hvis du vil ha mange planter og synes det er greit å gi knollene en “voksesesong”).

2009-09-21 September (22)

En annen ting som er viktig å tenke på er at georginene ikke liker frost/kulde. – Det kan være veldig fristende å plante dem ut nå i begynnelsen av mai, men hvis været er som i år, med stadig veldig kalde netter – da er det faktisk mye bedre å la georginene vente!
Jeg planter aldri ut georginer i hagen før 17. mai. Helst ikke før 1. juni! – Jeg tror de blir finere på slutten av sommeren hvis de får en god start, og dermed skal de slippe kuldesjokk og frostnetter!

Det kan imidlertid være lurt å for-drive knollene ved enten å legge dem i et brett som du tar ut i sola på ettermiddagen og inn om natta – eller rett og slett plante dem i store potter som du setter i drivhuset hvis du har – for så å plante dem ut når tida er inne!

2009-09-21 September (26)

‘Bishop of Llandaff’ har halvenkle blomster – og rødt bladverk.

Og når blomstringa setter i gang – så varer den til frosten tar plantene! Hvis du passer på å fjerne avblomstrede “hoder” (og stilken), hjelper du planten slik at den kan bruke kreftene sine på å blomstre i stedet for å prøve å produsere frø – og logisk nok får du bedre blomstring. – Bruk ei saks og klipp av blomsterstilken helt inntil “stammen”, så slipper du å ha en plante med masse stilker som ser ut som de er “halshogde”… (Det er ikke pent!)

Men før eller senere kommer frosten igjen, og plantene som den ene dagen sto så fulle av blomster og livskraft er ødelagt og henger slappe og visne med både blomster og blader… – Det har ingen bråhast, men det er heller ikke noe stort poeng i å vente: Ut med trillebår, hagesaks og greip og få knollene opp av jorda. Det KAN være lurt å merke dem med navn eller farge, for sjøl om vi tror at vi skal huske hvem som var hvem – så er det ihvertfall sjelden at jeg gjør det når våren kommer! – Stenglene og bladene klippes av i 10-15 centimeters høyde, jorda ristes mest mulig av – og så er det klart for nok en overvintring.

Og neste år er det på’n igjen!

Knut Olav

Austinroser

David CH Austin er en engelsk roseforedler som lanserte sin første rose, ‘Constance Spry’ i 1961 – og har dermed i et halvt hundreår foredlet fram det vi ofte kaller “austinroser” eller “engelske roser”. Bortimot 200 forskjellige roser har det blitt.

Hovedmålet for foredlingen har vært å kombinere gamle rosers duft med moderne rosers remontering. (At rosene remonterer betyr at de blomstrer om og om igjen i løpet av sommeren).

Det er ikke så mange årene siden jeg oppdaget austinrosene, men da jeg først fikk øynene opp for dem, var det som om et nytt område av hageinteressen åpnet seg opp!

Jeg har prøvd en del ulike sorter, og det er ikke rosenes skyld at det ikke har fungert 100 % hos meg, – problemet har vært at jeg har gjort så mange forandringer i hagen di siste årene at rosene har måttet finne seg i å bli løftet opp og plantet om igjen flere ganger. Det hadde nok vært bedre for dem å stå på et og samme sted.

En av de første austinrosene jeg falt for var ‘Graham Thomas’

2009-08-10 Hagen i august (45)

‘Graham Thomas’ – her sammen med en kjempeverbena. – Vel, hva skal man si? - ‘Graham Thomas’ er en av de mest elskede av alle austinrosene. I 2009 ble den stemt fram som “The World’s Favourite Rose” av World Federation of Rose Societies (som representerer over 100.000 roseelskere i 41 forskjellige land).

Den har middels store, deilig gule blomster, er en veldig frisk og livskraftig plante, med blekt grønne, friske blader!

2009-08-10 Hagen i august (22)

Men da jeg oppdaget ‘Lady Emma Hamilton’ fikk jeg rett og slett en ny favoritt!

Først og fremst er det fargen og formen som “gjør” denne rosen for meg, men det bronseaktige bladverket, som langsomt blir mørkere grønt, og den herlige duften med hint av sitrusfrukter trekker heller ikke på noen måte ned!

2009-08-10 Hagen i august (19)

Jeg må rett og slett vise fram et bilde til av denne fantastiske rosen! Her sammen med en lys, lys lavendel.

2009-07-04 Ettermiddag (40)

‘Benjamin Britten’. – Austinrosene kommer selvsagt i “alle” farger – og mange er fyllte og “tunge” roser, men det finnes også noen sorter som er enkle! – Felles er at det stort sett er lettstelte, fine buskroser som passer både i rosebed og i samplanting med stauder. Enkelte sorter kan også brukes som små klatreroser.

For mer informasjon, – og ikke minst: For å se hvilket mangfold vi snakker om - besøk David Austins egne nettsider ved å klikke på denne lenken!

Har du ikke prøvd ei austinrose før – så unn deg ei nå i sommer!

Knut Olav

Monday, May 10, 2010

Fargeskolm - Baptisia australis (første oppdatering)

For noen dager siden blogget jeg om Baptisia australis, du kan lese innlegget ved å klikke på lenken i navnet – eller et av de tre bildene under.
Jeg lovte at jeg skulle følge fargeskolmen gjennom sesongen, og nå i helga, lørdag 8. mai, tok jeg noen bilder av planten. – Ikke akkurat så imponerende ennå, minner mest om noen vindskeive asparges! De er litt rare, skuddene, for de kommer ikke rett opp, men skikkelig på skrå, se sjøl:

2010-05-08 Hagen (35)

Ja, så står det en del frøsådde (selvsådde) campanula innimellom. De skal vekk!

2010-05-08 Hagen (37)

Enda litt nærmere – og bildet er altså ikke tatt på skrå, – skuddene kommer opp i nesten 45 graders vinkel!

2010-05-08 Hagen (38)

Men så retter de seg jo etterhvert da! Heldigvis. De tre plantene mine står plantet sammen i en liten trekant, men når de blir større ser det ut som en og samme plante. – Det går fort framover nå, så jeg kommer sikkert snart tilbake med ny oppdatering!

Knut Olav

Sunday, May 9, 2010

Hundetann – Erythronium dens-canis

2010-05-08 Hagen (5)

Endelig blomstrer den “sarte” lille hundetannen under ligusterhekken, vel, om den er så sart, det vet jeg ikke – men søt – dét er den!

2010-05-08 Hagen (7)

Bladene er nydelige, knoppene er nydelige – og blomstene så nydelige så nydelige. – Disse dagene i mai som hundetannen blomstrer og gjør seg ferdig med innsatsen sin for i år!

2010-05-08 Hagen (13)

De foregående bildene har vært nærbilder, men her har jeg tatt bilde av en hel tue med hundetann. – Jeg har ikke prøvd å dele den, men kanskje kunne jeg gjort det – hvis det er noen som vet hva som er lurest å gjøre – så legg igjen en kommentar!

Å ja, til sist: Noen stusser kanskje over navnet hundetann. – Det kommer av utseendet på rota eller knollen…

Knut Olav

Wednesday, May 5, 2010

Revebjelle – Digitalis purpurea

De fleste kjenner revebjellen som en plante som vokser i skogkanten – eller i veiskråninger, – men den er også en flott plante å ha i hagen. Fra midten av juni står de på sitt fineste – midt i staudebedene!

2009-06-16 (75)

De siste åra har man kunnet kjøpe revebjeller i en god del hagesentre, men vil man ha revebjeller i hagen kan man også vente til ettersommeren, og ta noen frø fra en plante som står i veikanten! Frøene strør man bare utover et par steder i hagen – og lar naturen ordne resten! Revebjellen er en toårig plante, så første året danner den bare en bladrosett og samler krefter til påfølgende års blomstring. – Så om du begynner med frø, så tar det et par år før du har den i blomst – men da har du til gjengjeld muligheten til å få ganske mange!

2009-06-18 Hagen (21)

Her har revebjellene funnet seg selskap i ei tue med knall oransje orientvalmuer. – En ganske artig kombinasjon – både når det gjelder form og farge!

Men de passer godt med andre plantepartnere også:

 2009-06-18 Hagen (34)

Både prydsalvie og marikåpe passer godt sammen med revebjeller.

2009-07-04 Resized (39)

I begynnelsen av juli har de nederste bjellene falt av, men revebjellene fortsetter bare oppover! – Her noen planter i kjøkkenhagen, med selskap av rødknapp (Knautia) og fløyelstjæreblom (Lychnis).

2009-07-04 Resized (58)

Revebjeller og opiumsvalmuer er også en fin kombinasjon. – I det heletatt er det flott å ha planter med ulik blad- og blomsterform!

2009-07-29 Hagen i juli (145)

Her har en hvit revebjelle fått selskap av fløyelstjæreblomst – og blomstrer fint helt i slutten av juli. – Det kommer gjerne noen “etterslengere” av revebjellene – og det er jo veldig kjekt!

Jeg pleier å røske opp de fleste revebjellene når er i ferd med å avslutte blomstringa si, det holder lenge å la et par planter stå igjen og frø seg! – Og så er det litt deilig å ha noen ting i hagen som får leve litt sitt eget liv, uten for mye innblanding fra meg. – Joda, det hender jeg flytter en revebjellerosett, men ikke så ofte. De får som regel vokse der de har bestemt seg for på egenhånd!

Knut Olav

Vårerteknapp – Lathyrus vernus

I slutten av april og begynnelsen av mai blomstrer vårerteknappen. Da jeg tilfeldigvis kom over den på et hagesenter jeg besøkte for 6-7 år siden, hadde jeg aldri verken sett den eller hørt om den, men den ble med meg hjem – og har siden stått og vokst seg større år for år.

2009-04-26 (46)

30-40 centimter høy er den, med nydelige små lillarosa erteblomster. Men på denne årstida viser den seg likevel godt i staudebedet – for det er ikke så mye annet som har nådd samme høyden ennå.
Det anbefales visst å plante den i halvskygge, men hos oss står den i full sol, i forkanten av et staudebed – og det går helt fint!

2009-04-26 (47)

Et nærbilde viser litt bedre de nydelige små blomstene! Vårerteknappen er en av de mest lettvinne planter vi har i hagen. Den steller seg selv – og så frør den seg, men ikke på noen invaderende måte, som enkelte av de andre staudene (særlig storklokke, marikåpe og rødknapp har tatt litt av de siste årene). – Nei, søte, små vårerteknapplanter dukker opp her og der, og noen av dem har jeg tatt vare på og satt i potter for å ha kontroll på dem til de blir passe store!

2009-04-30 April (42)

Her kan du se hvor godt den viser seg i bedet! – Og siden den står helt foran, så er det ikke noen fare for at den blir helt overgrodd…

For den som måtte ønske en rent rosa vårerteknapp, – vel, så går det helt fint. Det finnes nemlig en sort som heter ‘Roseus’ og en som heter ‘Rosenelfe’. – Jeg kom over min i fjor vår, og har plantet den i en annen del av hagen, slik at frøplantene jeg finner der forhåpentligvis vil være like rosa som opphavet sitt. – Men hvem vet – bier og humler lever et hemmelighetsfullt liv, og for alt jeg vet kan de jo godt ha vært bortpå begge plantene – og da er det ikke godt å vite hvilke farger jeg får på frøplantene!

2009-04-30 April (70)

Her er et nærbilde av ‘Rosenelfe’, tatt på terrassen, før den kom i jorda helt i slutten av april 2009. Den er jo nesten som en liten “prinsesseblomst!”

Danske Havenyt.dk har en liten omtale av vårerteknappen, eller “vårfladbelg” som den heter på dansk. Klikk på lenken hvis du vil lese den.

Forøvrig anbefaler jeg nyhetsbrevet til Havenyt.dk. En gang i uka kan du motta hyggelig nyhetsbrev helt gratis – og i og med at Danmark ligger litt foran oss her i Norge nå på våren, så kan du få en deilig dansk forsmak på hva vi har i vente. – Med eller uten vårerteknapp!

Knut Olav

Ryllik – achillea millefolium

Ugrass? - Ja, jeg har ofte tenkt det når jeg har røska opp små planter av den ville rylliken som har forflyttet seg fra veikanten like ved – og inn i staudebedet. De er jo fine forsåvidt, men litt kjedelige kanskje, med sine skittenhvite blomster (som riktignok av og til går mot lys rosa).

Da er det noe annet med praktrylliken! Achilea filipendulina – som står med sine store gule blomsterskjermer på meterhøye stive stilker!

Men av og til hender det noe som gjør at man forandrer syn på sakene. – Som i fjor, da vi hadde besøk av en kamerat som vel er omtrent like hageinteressert som meg. I tillegg til å grave opp og sende med ham flere poser fulle med stauder fra hagen – tok vi oss også tid til et besøk i et lokalt hagesenter som ikke er del av en større kjede – og dermed både mer spennende og mye koseligere enn de fleste “storsentre” er. (For all del, – jeg liker å gå og kikke og handle litt der også, bare så det er sagt!)

Men der fant jeg altså to sorter “vanlig” ryllik… Og de fikk meg til å endre mening! Nå ville jeg ha ryllik inn i hagen! – Den ene sorten het ‘Terracotta’ og den andre ‘Walther Funche’. – Og ingen av disse var skittenhvite i fargen! Den ene avsløres av navnet sitt: Den var virkelig terracottafarget! Og aldeles nydelig. Jeg forelsket meg straks. – Den andre, ‘Walther Funche’ var mørkere i fargen, men jeg tenkte de ville kunne danne et godt par i hagen!

Men nok innledningsprat – over til bildene:

2009-07-19 (10)

Dette er ‘Terracotta’. – Jeg må vel innrømme at det først og fremst var denne jeg falt for!

2009-07-19 (5)

Og dette er ‘Walther Funke’.

Jeg har funnet litt opplysninger om både ‘Terracotta’ og ‘Walther Funche’. Begge ble introdusert av tyskeren Ernst Pagels, som også har avlet fram flere sorter. Utfra det jeg så i hagen i fjor, oppførte de seg ganske likt, så jeg omtaler dem stort sett som én og samme plante.

Høyden på ‘Terracotta’ er opptil 75 centimeter, så det er en relativt høy ryllik i forhold til de som vokser vilt i grøftekanten. ‘Walther Funche’ er noe lavere, omtrent opptil 60 centimeter.

Men når det gjelder vekstvilkår ser det ut til at de har ganske like krav. – Den vil gjerne stå full sol, på et litt tørt voksested – og skal ikke ha gjødsel! – Gjødsel vil ikke gi større blomstring, men heller føre til at planten rett og slett vokser seg “floppy”! Planten kan med fordel deles hvert andre eller tredje år!

Ved regelmessig å fjerne avblomstrede blomsterstander, vil den kunne blomstre bortimot uavbrutt fra juni til langt uti september, og blomstene står godt både avskårne og tørkede!

Jeg kunne selvsagt gitt meg med de to sortene jeg fikk tak på i fjor sommer, – men jeg fikk litt blod på tann, så jeg bestilte en pose frø fra Thompson & Morgan, nemlig Achillea millefolium ‘Summer berries’. Jeg fulgte ikke spireanvisningen på pakken, men sådde frøene ut i potter i første halvdel av februar – og satt dem ute. – Lys fikk de, frøene, men 15-20 grader celsius fikk de slett ikke, men plutselig var de i gang med spiringen likevel. – Det enkle er ofte det beste!

2010-02-12 Frøsåing (13)

Nå er de priklet over i småpotter, – fortsatt ute, - så jeg regner med det blir noen hardføre små tøffinger! Og jeg gleder meg til å plante dem ut i hagen. – Jeg vet akkurat hvor jeg vil ha dem!
Må bare passe på å merke dem på et eller annet vis, så jeg ikke glemmer meg vekk og luker dem vekk som… – ugrass!

Knut Olav